Endelig er da første bind av Hjartdalsoga, den delen som tar for seg av garder og ætter i Tuddal kommet på trykk. Tuddølene har sikkert lest den med stor interesse for å se om det kunne være noe å finne om deres fjerne forfedre og hvem som kan være deres nærmeste slektninger. Boka vil uten tvil bli studert grundig i tida framover og være samtaleemne når granner og kjente møtes.

Det er cand.philol. Gjertrud Kleveland Karlsrud som er forfatter av boka. Hennes kilder har vært mange - både trykte og utrykte. Lista bak i boka er lang, og den forteller at det har vært nødvendig med et grundig forarbeide. Bygdefolket har gitt opplysninger om den nære fortid og er nyttig korrektiv til de skriftlige kilder som er brukt.

Den grendevise oppdeling av bygdeboka er en grei måte å redigere det innsamla materiale på, og de enkle kartriss gjør det lett å få et overblikk over naboforhold og hvor gardene ligger i den langstrakte bygda.

Når det gjelder person og gardsnavn har fru Kleveland Karlsrud skrevet disse stort sett slik de uttales i dag. I kirkebøker og skifteprotokoller, i rettsprotokoller og skattelister er skriftforma "dansk", og man hadde heller ikke bestemte rettskrivningsregler slik som i dag, og det kunne bli mange underlige former for person- og gardsnavn, som f. eks. Olle for Ole, Margithe for Margit, Stuffuerud for Stuverud og Hogs Thytell for Hogstul.

En viktig ting ved bygdebøker er bildestoffet, både av personer, landskap, bygninger, innbo og arbeidsredskaper. Fra de aller eldste tider har man sjølsagt ikke fotografier. Det er først fra 1860-80-åra at det ble tatt bilder av personer, enten av omreisende fotografer som enten møtte opp under dyrskuer eller tok seg en tur i bygdene for å ta gruppebilder eller enkeltpersoner. Mange av bildene i første bindet av Hjartdalsoga er svært dårlige. Flere av disse kunne. man med den teknikk man rår over i dag gjøres noe skarpere så man kan se detaljene i bildene. Men dette er et spørsmål om penger og hvor mye man skal legge ut for å få et godt resultat.

Svartedauden er et emne som har opptatt mange bygdebokforfattere. Også fru Kleveland Karlsrud nevner Svartedauden som årsak til at mange garder ble nedlagt i tidlig middelalder: "Garden låg øyde etter Svartedauden", men hun skriver også "Garden låg ikkje øyde etter Svartedauden". Dette kan tyde på at "pesta" ikke nådde Tuddal, men at det har vært andre årsaker til nedgangen i antall gardsbruk i tida etter 14. århundretallet.

De mange sagn og myter om Svartedauden kan være interessante å lese, men spørsmålet om når disse er oppstått vil alltid melde seg. Kan disse sagn virkelig skrive seg fra tida umiddelbart etter Svartedauden, eller er de yngre? Ofte fortelles det at det var igjen tre rykende piper i bygda, og i Tuddal var det: Sønderland, Upplånde og Greivjord. Nå er jo tretallet eventyrtall, og det er rart at det bare skal være igjen tre piper og ikke en eller to.

Sagnet forteller at "Mor Greivjord" tok til seg 9 eller 11 foreldreløse barn På side 268 kan man lese at Gro Østensdatter Greivjord var gift to ganger - først med Ole Torstensen Solheim, og 2. gangen med Ole Nerisen Gjuvstul. I første ekteskap var det 9 barn og i det 2. to barn. Som enke sitter hun igjen med 11 barn. Etter en tid har dette vært samtale-emne, og så er Gro Østensdatter (1658-1742) og hele barneflokken blitt skjøvet bakover i tid - til Svartedauden. Gro Østensdatter er blitt "Mor Greivjord" og hovedpersonen i et bygdesagn.

Nyere forskning er kommet fram til at en årsak til nedgangen i folketall og skatteinngang i åra etter Svartedauden kan være en klimaendring. Regnfulle somre og dertil kulde ødela avlingene, sult og sjukdom ble en følge av matmangel, og et stort antall mennesker ble dødens bytte. Mange garder - særlig i de øvre bygder ble lagt ned enten for godt eller tatt i drift igjen når det ble et bedre værlag og et større folketall.

Når det gjelder Svartedauden kan man stille spørsmålet om den nådde de indre bygder i Telemark. Høst og vinterstid var det neppe noen kontakt med de nedre distrikter og Skiensfjorden, og mulighet for spredning av smitte fra sjuke personer må av den grunn ha vært svært liten. Når det gjelder klimaendring, vil sikkert en pollenundersøkelse av myrene i Tuddal kunne gi et svar, men man får nøye seg med de undersøkelser som er gjort andre steder.

Det er forsøkt å gi en forklaring på hva enkelte gardsnavn betyr. Gardsnavnet Kirkejordet har folk forklart med at det har stått en kirke der. Det kan trygt sies at det aldri har stått en kirke i Åsgrenna. Den 19.juli 1456 ble det fra Åsen gitt jord til kirka i Tuddal, og dette jordstykket ble seinere leid ut mot en bestemt årlig avgift. Kirkejordet har vært kirkegods som så etter 1723 ble enten kjøpt av almuen eller av en privat person.

Vi har en rekke stedsnavn som har kirke- som første ledd. I innledningen til Norske Graardsnavn skriver O.Rygh følgende: "De mange Gardsnavne, hvori Ordet er første Led, bero i de fleste Tilfælde paa, at Gaarden engang har vært Kirkegods. Kun undtagelsesvis er Grunden den, at der har staaet en Kirke paa Stedet". Vi har Kirkejordet i Solum også og dette var kirkegods.

Gardsnavnet Sjoåsen er en misforstått "fornorskning" av Sneåsen. Den eldste skriftform er Sneaas i 1602 og i 1612 skrives det Sneiaas.

Første leddet sne- kommer av snei, noe som ligger på skrå. I Ordbog over Det gamle norske Sprog av Johan Fritzner, har vi ordet sneidig gata om en vei som går på skrå oppover en bakke, og i Jan de Vries Altnordisches Etymologisches Wörterbuch blir en slik vei kalt sneidingur. Vi har i folketellingslistene fra 1865 i Tinn en husmannsplass under nordre Gausta som er skrevet Sne-gaten - av sneidig gata. Vi har i målføret uttrykk som "vegen gjekk snelies".

Altså - den rette skriftform og uttale av gardsnavnet er Sneåsen, ikke Sjoåsen. Det ville være mest riktig av tuddølene å bruke den gamle skriftform som er brukt i kirkebøkene og i eldre dokumenter. Det er ingen grunn til å anta at førsteleddet er "dansk". At Trælshaug kommer av træl - salve, kan man vel sette et stort spørsmålstegn ved. Det har nok aldri vært træler i Tuddal - bortsett fra at man kunne bruke ordet om husmennene.

I Nynorsk etymologisk Ordbok av Alf Torp er ordet trel eller træl ført opp med tydingen svak luftning. Det er svært ofte en svak luftning eller svak bris på toppen av slike hauger i terrenget, og det har navngiveren lagt merke til da man satte navn på haugen. Vi har Ladsverktræl'n, ein haug rett ned for Landsverk og sisteleddet er det samme som førsteleddet i Trælshaug.

Det kan også være andre stedsnavn og gardsnavn som en skulle ha lyst til å komme nærmere inn på, men det får klare seg med de eksempler som er gitt. Å følge et menneske fra vogge til grav er ikke alltid så lett. "Tullar-Margit" kan være et eksempel på hvor snart man glemmer foreldre og fødested, og blir et "minne" som lever delvis på folkemunne.

Den 27. mars 1831 blir jeger og skredder Hølje Høljesen Øverland gift med pike Bergit Torgrimsdatter Stensrud. Hun var datter av husmann Torgrim Gunleiksen og Bergit Tovsdatter Stensrud under Dale i Tinn og døpt 21. juni 1807. Bergit Torgrimsdat ter kom som tjenestejente til Tuddal i 1829 og ble så to år etter gift med Hølje Høljesen.

Da datteren Liv ble født i 1831, bodde familien som innerster på søndre Gvåle, men da Bergit, Margit og Ole blir født, bor de som innerster på søndre Bøen. Noe før 1842 er familien kommet til Odden og her ble Hølje, Torgrim og Ole født. Hølje Høljesen døde på nordre Landsverk 9. sept. 1862 og Bergit Torgrimsdatter døde også der hos sin sønn, Hølje, den 15. mars 1888 som fattiglem.

Det er datteren, Margit, f.5.april 1836 som vi skal følge til hun blir funnet ved en bekk i Heddal "frosset ihjel".

Men før vi tar for oss Margit Høljesdatters liv og lagnad, kan det være nødvendig å nevne at hun var god til å kve'e og tulle slåtter. Svein Løndal lærte i sin tid visetoner og slåttestubber av henne.

O.J. Rue, som ofte har vært en god heimelsmann når det har vært snakk om folk og farne tider, fortalte en gang at "på slutten blei ho noko rar a seg. Ho snakka om at ho ha ei sølvgruve borti Åmotsdal'n mot Bø. 0 ein haust strauk ho avgar'e - ho ha væl tenkt seg te denne gruva. På turen dit kom ho ut i u've o fraus ihæl. Dem fann ho ommefe nokka gar'ar i Heddal".

Olav Løndal, sønn av Svein, kunne i en samtale fortelle at "Dem kella ho au fe Marjit Ødden. Ho gjekk ront på gar'enn o arbedde. Ho dø'e da far va i tjuge års elderen".

I kirkebok for Heddal er det innført den 5. sept. 1885: Begravet Fattiglem, Pige Margit Hogstul, Bopæl Hogstul i Tuddal. fandtes 3. sept. død i Aase Skov, rimeligvis ihielfrossen 30.aug."

Den 18. mars 1860 blir en gutt døpt Ole, foreldrene er pike Margit Høljesdatter Odden og far, ungkar Ole Pedersen Sneåsen. Han var da tjenestegutt på Sneåsen. Og den 28.juni 1863 blir Ole Pedersen Øverland, ungkar og Margit Høljesdatter Odden gifte. Datteren, Margit, blir født 28.aug. samme år.

Det ser ut til at Ole Pedersen og Ole Ellevsen Greivjord, som var en eldre mann, er blitt enige om å lutbruke garden - dvs., at de skulle dele avlingen. Avtalen fikk ikke lang varighet for Ole Pedersen - den 14.sept.1865 døde han. Straks etter, 19.nov. ble den yngste datter, Bergit født.

Etter folketellingen 1865 bor Margit Høljesdatter, enke, sammen med sine barn, Ole, Margit og Bergit, og sin mor, Bergit Torgrimsdatter på Greivjord. Foruten disse finner vi Ole Ellevsen, 78 år, og Margit Torgrimsdatter, hans kone, 76 år. Det er i alt 14 personer på Greivjord det året!

Etter mannens død, har Margit Høljesdatter flytta fra Greivjord. Vi vet ikke hvor hun og barna har bodd de første årene etter at hun ble enke. Men folketellingen 1875 viser at hun bodde på nordre Åsen sammen med sin yngste datter, Bergit. Margit Høljesdatter er ført opp som enke og dagarbeider av yrke.

Hennes mor, Bergit Torgrimsdatter, er budeie hos sin svigersønn, Ole Thorstensen, og datteren Liv på Kjeldalen, sønnen Ole, er vedhogger hos Folkvar Torgrimsen på Haugen, og datteren Margit, er tjenestejente på Tråer. De to eldste barna er da ikke så langt fra sin bestemor.

Margit Høljesdatter var trulig i de siste leveår satt ut av fattigvesenet og bodde på Haugstul. Hun finnes ikke i folketellingen 1900, og det virker noe underlig når det i Hjartdalsoga står at hun døde på Bøen 1905. Hennes barn er heller ikke nevnt i tellingslistene for dette år. Har de reist fra bygda?

På side 283 kan man lese at Raguhild Olsdatter Landsverk, f.1. juni 1795, foreldre Ole Sigurdsen og Margit Anundsdatter, ble gift med Ole Olsen Solberg, Heddal. Det er ikke riktig. Hun ble gift med Ole Olsen Kåsa u/Holla, f.1.mars 1802.

Ragnhild Olsdatter kom i 1820 til nordre Tinnes som tjenestejente, og ble den 6. juli 1822 gift med Ole Olsen Kåsa. Han var omgangsskolelærer og ble tilsatt som klokker i Lisleherad, og de bodde på Kasin u/Høymyr. Her døde Ragnhild den 8. nov. 1847. Ole Olsen var en dyktig spelemann og det var ofte stim i "Klokkar-Kasin". Men presten Flood likte ikke den "djevelske musikken" og fikk ham avsatt i klokkerstillingen.

Ole Olsen Kasin og Ragnhild Olsdatter var besteforeldrene til sersjant, seinere borgermester Hans Dalen på Notodden.

På side 251 kan man lese: Ingeborg Torstensdotter, eigar og brukar, (Av Gvåle) gift 1865 med Gjermund Olson Ramberg.

Gjermund Olsen var f.2. april 1846 på Bergstugo u/nordre Tinnes, foreldre, husmann Ole Gjermundsen og Bergit Åndresdatter. I 1865 tjente Gjermund Olsen på Bentsrud, og Ingeborg Torstensdatter på nordre Sem. De ble gifte 28. juni 1866, og de var forpaktere på en av Ramberg-gardene.

Om "Guten Gjuvstul", Olav Torgrimsen, f.1801 og død i 1831, står det å lese på side 359: "Han verka som lærar ei tid. Etter tilråding av presten Lind fekk han plass som lærar for nordre rote i Tuddal". Hvem er denne presten Lind? Det var Bloch som var prest i  Hjartdal da "Guten Gjuvstul" var i live.

Hvis det er Lars Gabrielsen Lind som man tenker på, så var han prest fra 1682 til 1706. Er Lars Lind en "attergangar".

Om Anton Antonsen Hønekleiv kan man lese på side "3 at "han er født på Landsverk 1852 og foreldrene er Liv Petersdatter Nord-Bøen og Anton Rasrriussen, tenestegut på Hof prestegard, der Liv var tenestejente ei tid".

I klokkerprotokollen for Tuddal fra 1854 står det at Anton er født i Solum 22. oktober 1852 av foreldre som nevnt ovafor. Men i kirkebok nr. 10 for Hjartdal er det innført at han er født nevnte dato på Hogstrud I Tuddal. Man kan vel gå ut fra at kirkeboka viser den riktige dato og år.

Det kan være enkelte opplysninger om personer i Tuddal som bør rettes - særlig de som har bodd på gardene i eldre tid. Det er flere som har reist fra bygda og slått seg ned i andre bygder - bl.a. i Heddal og blitt gift der. Men det er ikke alltid lett å følge det enkelte menneske fra sted til sted for det er først fra 1814 at prestene blir pålagt å føre Inn- og utflytningsllster, og den som flytter skal ha utflytningsattest.

Alf Mostue