Kjeldahl/Halvorsen
Historien om en tuddalfamilies utvandring til USA
Dette skrivet blei laga i forbindelse med Hjartdal og Gransherad
sparebanks tur til USA i 1998. Mye er tatt fra ei slektshistorie (på engelsk) skrevet
for noen år siden av Fredric Gilmen Halvorsen. Fred er oldebarn av kongressmannen Kittil
Halvorsen Kjeldahl og bosatt i St.Paul. Han tok imot turistene og arrangerte et
møte med Kjeldahlslekninger og andre ved Big Grove Church utenfor Brooten i Minnesota.
Det var selvsagt umulig å planlegge en gruppetur slik at alle fikk besøke slekt og
venner i USA. Derfor så vi på Kjeldahl/Halvorson-besøket som noe som kunne representere
et slikt møte for oss alle.
Fra Tuddal til Wisconsin
Tidlig på 1800-tallet kom søsknene Anne og Hans Sørensen Hovland fra Hjartdal til
Kjelldalen (I USA: Kjeldahl) i Tuddal.
Anne som blei gift med Halvor Olsen Kjelldalen, reiste til Wisconsin i 1848. De hadde da 6
sønner og 2 døtre. I USA fikk de to barn til. Dette er altså starten på
Kjeldahl/Halvorsen familien i USA.
Annes bror, Hans Sørensen som også kom til Kjelldalen i Tuddal, førte slekta videre her
heime. Men han er også en person som bør huskes, fordi han var usedvanlig skrivefør.
Han har skrevet ned sin livshistorie, der vi også får vite mye om søster Annes familie
i USA.
4-5 generasjoner senere - i 1994 - skriver Fred Halvorsen i Minnesota:
Året er 1848, og på Kjelldalen er det smått med mat og mange regninger å betale.
Tidene er harde med andre ord. Og det er ikke utsikter til bedring. Artikler i
Telemarksavisene lover en blidere skjebne i Amerika.
Dette blir uimotståelig for kjelldalenfamilien. Mange sier at alt er bedre i Amerika - la
oss dra dit. Halvor og Annes barndomsvenner, Kittil Olsen Landsverk (Sauland) og Anlaug
Olsdatter Frøland hadde allerede dratt med sju barn og slått seg ned i Muskego,
Wisconsin. Så Halvor og Anne begynte den vanskelige og triste oppgava med å selge alt
som ikke kunne bli tatt med til Amerika, og bestemme hva som skulle bli med som minner fra
Tuddal og livet på Kjelldalen.
Halvor måtte betale omtrent to og en halv årslønn for billettene for heile familien, og
i tillegg kom maten til den 12 ukers reisa. Familien besto på denne tida av Halvor 48,
Anne 41 og barna: Ole 21, Liv 17, Margit 14, Søren 12, Hans 10, Halvor 7, Nils 4 og
Kittil 17 mnd.
Mat, klær, noen bøker og bilder og andre familieeiendeler blei samla. Og turen gikk til
havna i Larvik. Det var en historisk beslutning for familien, og alle tok et siste farvel
med gamle Kjelldalen og de velkjente fjella og landskapet ellers i Telemark. På Larvik
havn samla de eiendelene sine sammen på skuta Lolland og var snart på veg. Halvor, Anne
og familien forlot Norge 14 mai 1848 med kurs for New York. Turen over havet var full av
farer. Svære stormer var vanlig på Atlanteren og trua dette emigrantskipet som også
hadde ei last med jern som kunne forskyve seg og føre til død og ødeleggelse. Men skuta
kom vel fram og la til ved havna i New York. Dette var 36 år før frihetsstatuen kunne
ønske dem velkomen.
De fortsatte med dampbåt til Albany, videre til Buffalo og gjennom de store sjøene til
LaGrange ved Milwaukee i Wisconsin. Etter det dro de med oksekjerre 18 miles (2-3 mil) til
Muskego, der de ble hilst velkommen av sine gamle venner, Kittil og Anlaug Landsverk. De
blei der i tre dager. Muskegosettlementet hadde blitt en mellomstasjon der immigrantene
oppholdt seg ei stund før de dro videre vestover. Her i Muskego fikk familien komme til
kirke for første gang på lenge - sammen med andre norsk-amerikanske settlere.
(En av Lansverksønnene, Hans på 13 år, som de traff der, kom til å forandre navnet
sitt til Skogen. Han skaffa seg senere egen gård og kom til å gifte seg med Margit
Kjelldalen i Big Grove, Minnesota. Dette var først etter borgerkrigen og etter at Margits
annen ektemann var død.)
Familien flyttet en del de første åra, og kom etterhvert til Winchester township litt
lenger nord i Wisconsin, og ble der i 14 år. Alle måtte slite hardt. De dreiv gårdsbruk
og måtte bringe produktene sine helt til Milwaukee, dit turene tok uker.
Indianerne var også truende, men de skadde aldri noen, bare plaget dem en del med
tjuveri.
I det hele tatt blei nok ikke tilværelsen de første åra i Amerika slik som avisinnlegg
og amerikabrev de hadde lest på Kjelldalen, hadde lovet.
I 1856 døde mor, Anne Kjelldalen bare 49 år gammel. Dette var et hardt slag for alle.
Yngstebarnet var bare 18 måneder. Bare 5 år seinere døde også far, Halvor, 56 år
gammel. 10 barn måtte klare seg sjøl i det nye, fremmede landet. Flere av dem var
riktignok vel voksne, så det kom til å gå forholdsvis bra, sjøl om tapet av foreldrene
nok var et hardt slag. Eldste bror, Ole blei sjølsagt det nye familieoverhodet, mens
eldstesøster, Liv, måtte nok på mange måter erstatte mor.
I Wisconsin tok 8 av barna etternavnet Kjeldahl, mens to av dem, Hans og Kittil, tok
etternavnet Halvorson.
Fire brødre deltok Borgerkrigen
To dager før Halvor Kjelldalen døde, starta den største katastrofen i Amerikas
historie - borgerkrigen. President Lincoln oppfordra til frivillig tjeneste for å holde
statene samla, og fire av Kjelldalssønnene meldte seg - sammen med over 4000 andre norske
immigranter.
Hans deltok under Oberst Hans Heg i det legendariske 15.Wisconsin Regiment. Det samme
gjorde Søren, sjøl om han hadde kone og fire barn heime.
Halvor meldte seg også, og blei hardt skadd. Han mistet et øye og døde et par år etter
i Minnesota.
16-Åringen Kittil løy om alderen sin og kom med, antagelig som trommeslager. Han deltok
i et berømt slag ved Missionary Ridge og skal ha gjort en fremragende innsats der.
Svoger Ole, Margits mann, var også med i Borgerkrigen og døde av skader.
Fra Wisconsin til Minnesota
Samtidig med borgerkrigen brøt det ut et blodig indianeropprør i Minnesota.
Etterhvert blei dette slått grundig ned. Indianerlederne blei henrettet, reservater blei
oppretta, og store landområder i Minnesota åpna for immigranter.
Lincoln hadde i 1862 presentert The Homestead Act, og dette førte til at Kjelldalsfolket
i likhet med andre, fikk tilbud om 600 måls eiendommer for nesten ingenting.
I Oktober 1865 skaffa Kittil, Hans og Halvor og noen kjente seg ei prærivogn med okser og
satte kursen mot vest. Seinere gjorde flere søsken det samme. Eiendom i Winschester,
Wisconsin blei solgt til ingen andre enn Mathis og Toril (Bøe Leine) Gjuv, som nettopp
hadde kommet fra Hjartdal. Dette er hovedpersonene i "Wisconsin
my Home"
Her tar vi med det datterdattera Erna Oleson Xan skriver om gården i boka:
Av grunnar som eg ikkje veit, så slo dei seg ikkje ned på ein av dei rike flate
gardane slik som systrene og brørne deira gjorde. Kanskje var det ikkje att slike gardar
i nærleiken. Far kjøpte ein bratt, men svært vakker gard. Der var sandjord og mykje
stein. Midt på eigedommen var det ei høgde, og ein glitrande bekk bukta seg gjennom
engene. Kanskje minnte dette dei om Noreg, men det var ikkje ein gard der dei kunne bli
rike i ein fart. Far kjøpte han av Søren Kjeldalen, som nettopp hadde kome heim frå
borgarkrigen og ynskte å starte livet på nytt i Minnesota. Garden hadde alt eit
tømmerhus og eit par tømra fjøs. Far kunne ikkje betale for alt med ein gong, så
smått og fattig vart det. Gardane var mykje dyrare etter borgarkrigen enn da dei andre
slektningane hadde kome over.
...Som eg nemnde var der to tømmeruthus da familien min kjøpte Kjeldalen-farmen, ein for
hestane og ein for kyrne. Der var også eit slags skur med halmtak for sauene og ei kve
for grisane. Dei hadde ikkje grisar over vinteren, utan ei eller to sugger som skulle ha
ungar. Resten blei slakta om hausten til vinter og sommarmat og til salg. Hønene vagla
seg i stallen. (...)
Det var ikkje noko luksus over husa til dei tidlege emigrantane. Alle bygningane var laga
av tømmer frå eigen skog. Det gamle tømmerhuset der eg blei fødd, står framleis og
har gjort teneste som bustadhus på garden til denne dag. Det var bare omlag 6 x 8 meter,
og du kan lure på korleis så mange menneske kunne leve på så liten plass. Vel, dei var
skjeldan der alle på samme tid. Dei eldste hadde reist før småbarna såvidt kunne gå.
Der var bare to rom og eit stort spiskammer nede. Eit av desse roma var eit lite soverom
for foreldra, og det andre ei større daglegstove, kjøkken og spisestue. Taket kvilde på
store, glatte, firkanta bjelkar som skein som glas. Nagla til undersidene av desse
stokkane på kvar side, var hyllene. Vaksne kunne nå opp dit for å legge vekk biblane,
bøkene, vottane, og luene sine, eller kva anna dei ville halde unna ungane.
Andreetasjen var eitt stort rom. Det var ikkje avdelt for nokon. Det var ikkje sett som
nødvendig. Borna var trena i å vere sømelege og beskjedne. Det var ein del av den
religiøse oppdragelsen at dei skulle dekke seg til, til og med over for folk av samme
kjønn. Dessutan la alle seg i mørkret og det var mørkt når dei sto opp. Om vinteren
kunne det vere rim i sengekleda, sidan taket var åpent til mønet. Vi kledde på oss så
mykje vi kunne under sengetøyet, og så sprang vi ned trappa, for vi visste at den store
ovnen i rommet nede gav god varme.
Kjeldahlskarene ankom Big Grove i North Fork Township i Stearns county, Minnesota som
noen av de aller første settlere. Og flere Tuddøler og Hjartdøler slo seg etterhvert
ned på samme sted.
Resten av Kjeldahlfamilien kom til Big Grove i 1866, og året etter var det mange nok
inbyggere til at de grunnla sin første lutherske kirke i Big Grove.
Litt mer om Kittil Halvorsen som bl.a. blei kongressmann i Washington:
Kittil blei født 1846 i Tuddal og døpt
17.januar 1847 i Tuddal kirke. Han utvandra sammen med foreldra i 1848.
Han var med i borgerkrigen fra 16-åralderen. Og etter krigen flyttet han til Big Grove
1865, sammen med flere søsken.
Kittil blei gift 1870 med Geoline Juliana Anderson.
Snart blei han en betydelig person både i menigheten og i politikken på hjemstedet. Han
blei valgt inn i Minnesotas lovgivende forsamling i 1886 som representant for bøndene.
Disse var i konflikt med pengesterke jernbaneeiere og kornsiloeiere som tok for mye av
overskuddet på kornproduksjonen.
Fra 1891 til 1893 blei han amerikansk politiker på topplan da han representerte Minnesota
i Kongressen i Washington. Dette må vel være den høyeste stilling noen tuddøl har hatt
i den tida?
Kittil hørte til en gruppering som først og fremst støttet bøndene, men partiet hans,
The Farmers Alliance, hadde også en del sosialistiske trekk. Dette førte han opp i
konflikter særlig med en prest som kom til Big Grove. Presten så ikke at det var mulig
å kombinere et slikt syn med å være kristen. Og ved flere anledninger skapte dette
store vanskeligheter for Kittil. Han flytta til og med til Sør Dakota og bodde der noen
år før han kom tilbake og måtte ta den samme konflikten opp igjen. Hele menigheten i
Big Grove var splittet i dette spørsmålet. Men presten flyttet etterhvert, og samtidig
avslutta Kittil sin karriere som offentlig person.
Kittil blei enkemann i 1923, og døde i 1936.
Utfra brev som er sendt til Tuddal i tidligere tider har vi en del andre opplysninger
om Kittil. (Her er nok årstallet for valget til kongressen feil.) Artikkelen er fra
"...for at finde en blidere skjebne".
Kittil Halvorsen Kjelldalen, krigsveteran og politikar
Kittil budde heime hjå familien sin til september 1863. Han var då fylt 17 år og verva
seg som soldat i batteri C, første artilleridivisjon i Wisconsin. Kittil var med i
felttoga til dette regimentet til krigen var slutt. I 1865 vende han attende til
heimgarden i Winnebago, Wiseonsin. Same året la han ut på ei reise med to av brørne og
nokre andre gutar. Dei stoppa i Renville i Minnesota.
Seinare fekk Kittil tak i ein gard med 640 mål jord i kommunen North Fork, som han
seinare utvida til 800 mål.
Kittil var krigsveteran og kom til å bli interessert i det republikanske partiet. Tidleg
på 1880-talet blei han nominert av partiet sitt som kandidat til ei stilling i kommunen,
men han avslo. I 1886 blei han vald inn i styret for staten Minnesota, han var medlem av
jembanekomiteen og utdanningskomiteen.
I 1900?? på eit folkemøte i bondeorganisasjonen, som vart halde i Fergus FalIs, vart han
nominert som kandidat til Kongressen frå 5. distrikt Minnesota.
Kittil Halvorsen blei ein aktiv lokalpolitikar i tillegg. Han sat i kommunestyret i North
Fork og var ordførar ei tid.
Kittil gifte seg i 1870 med Geoline Anderson og fekk 13 barn.
________________
Til toppen av sida
Ei slektlinje etter Kittil:
Kittil Halvorson og Geoline hadde sønnen:
Alfred Samuel Halvorson g.m Annie Mellum. Disse hadde sønnen:
Reuben Seth Halvorson g.m. Cecilia Marie Pfeifer. Disses sønn er:
Fredric Gilmen Halvorson f.1937 g.m. Joan Marie Ehnstrom.
LS