Kleppenstua (2)

Det var lensmann Matias O. Kleppen som fikk bygd denne stua på slutten av 1700-tallet. På lensmannsgården var det velstand, og det ble ikke spart på noe da den to etasjes tømra ble reist. I 1804 kom rosemaleren Olav Hansson hit og fikk oppdraget med å dekorere tak og vegger i oppstua. Olav Hansson var fra Sauherad og malte flere steder i Øst-Telemark, men Kleppen er det eneste stedet han signerte og daterte arbeidet sitt. Derfor regnes Kleppenstua som særlig verneverdig. Hansson var påvirka av kirkemalinga, derfor er flere av motivene hans i oppstua henta fra bibelen: De fire evangelistene, Moses med tavlene, Samson og løva, og Adam og Eva. Men Hansson har utfoldet seg også med andre motiv. På et dørblad er det malt en en mann som slår en bjørn med ei ørlita børse. På en annen dør er det malt en spelemann og en danser. "So stive som var gjorde av tre-stokkar," skriver Øistein Vesaas i boka Rosemaling i Telemark. Et annet motiv på en av dørene er en bonde i krangel med en tømmermerker. Bonden tar tak i håret til tømmermerkeren med den ene hånda og skal til å slå med den andre. Motivet skal visstnok knytte seg til en sann historie fra Nes i Sauherad, kanskje en hendelse som Olav Hansson sjøl har opplevd. De vakre rosene i tak og vegger er malt i gult, blått og rustrødt.

Oppstua var statsstue, og ble nok ikke brukt til daglig. I første etasje var det foruten dagligstue, rettslokale, og i kjelleren lå fangehullet eller arresten.

I de første åra var Kleppenstua ei tømre med svalgang rundt og med blyvinduer. På slutten av 1800-tallet ble bygningen panelt, den fikk nye vinduer og den fikk det karakteristiske pyamideformede taket, som var på mote i de åra. En ser noen slike takformasjoner i Heddal, men i Sauland er det bare Krosshus som har dette pyramidetaket.

Neste generasjon lensmann, Matias M. Kleppen, som overtok Kleppen i i 1809, dreiv det stort med skogsdrift. Det var likevel tredje generasjon lensmann, Matias M. Kleppen, som sørget for den bymessige innredningen av Kleppenstua. I annen halvdel av 1800-tallet lot han rikdom og status komme til uttrykk i kostbare og sjeldne møbler. Oppstua fikk etterhvert europeiske stilmøbler, gyldenlærstoler, franske landskapsbilder, lamper i krystall og dekketøy i flotteste porselen. Her var spinett og orgel.

Men her var også inventar snekret av dyktige lokale håndverkere. Saulendingen Niri Madsson Anundskås har snekra skap og seng i Kleppenstua.

Kleppenstua ble fredet i 1923. Vi ser imidlertid her at fredning ikke automatisk sikrer et hus mot forfall. Bevilgningene til å sikre bygningsarven i et av verdens rikeste land er såpass sparsomme at restaureringsarbeidet på Kleppen har pågått over flere tiår og vil enda pågå i noen år.

Bildetekst: Kleppenstua er en embetsmannsbolig på en av største gårdene i Sauland. Det signerte arbeidet til Olav Hansson gjør den særlig verneverdig.