Drømsi (1)

Anne Haugen Wagn

Det er innafor dørstokken, bak panelet fra 1800-tallet, at middelalderhuset Drømsi trer fram. Her ser en at huset er tømra og består av et stort rom. Tømringa har såkalt findalslaft, og det er en lafteform som det ikke finns eksempel på er brukt etter 1350. Drømsi er derfor en sikker middelalderbygning, kanskje bygd samtidig med og av samme byggmester som stavkirken. Sagnet sier nemlig at Valfin, som bygde stavkirken, også bygde Drømsi for Rau Rygi. I så fall kan bygningen nå feire 850-årsjubileum, som stavkirken.

Rommet er på omlag 45 kvadratmeter, men har vært større. Det er spor i rommet etter benker, hyller, bjelker og døråpninger. Mange av de gamle stokkene er borte, de er dessuten lagt om og skifta ut med nyere stokker, trolig flere ganger. Det er derfor umulig å vite hvordan Drømsi har sett ut i middelalderen. Det er spor etter ildstedet, åren, i rommet, for øverste stokken i sørveggen er ennå sotsvart. Drømsi er med andre ord ei årestue, også kalt røykstue. Det er også gamle svimerker på veggen etter bart lys.

På 1700-tallet ble det satt peis inn i Drømsi, og et dørblad ble påmalt en rytter i full mundur som svinger sabelen sin. Ei lita stjerne er skåret inn i nordveggen, kanskje bak der høgsetet i stua var. Dette ornamentet kan være fra middelalderen.

Ved hjelp beskrivelser vi har fra andre årestuer, er det mulig å forestille seg hvordan Drømsi har sett ut i middelalderen. Gulvet har opprinnelig vært hardtrampa jord eller leire, seinere ble det lagt tregulv, men det kunne også være av steinheller. Det var alltid benker langs veggene, og et stort langbord ved øverste gavlveggen i stua. Før det ble vanlig å bruke senger, sov folk på benkene. Benkene var ofte moldbenker, det vil si at de var fylt med jord fordi de isolerte godt. På hyller langs veggene sto treboller og annet husgeråd av tre. Kanskje fantes noen få fat av steintøy og tinn, i tillegg til gryter og kjeler som var samla ved åren, midt i stua. Denne åren var både varmekilde, lyskilde og kjøkken. Røyken gikk fritt ut i rommet og ut gjennom et firkanta hull i taket, kalt for ljoren. En skulle tro at det måtte være utrivelig å bo i ei slik årestue, full av røyk og hele tida med trekk av kald luft gjennom rommet. Det er imidlertid i nyere tid gjort flere forsøk med å bo i årestuer, og man har kommet fram til røyken legger seg fort oppunder taket, og det er frisk luft i hodehøyde. Dersom stua er tett, blir det frisk luft og trekk bare fra døra, mens det er lunt og godt ved veggene. Når åresteinene er godt oppvarma, blir det god og jevn varme i rommet.

Rundt åren har familien vært samlet, for å passe varmen, koke mat og for å utføre annet småarbeid. I den spesielle stemningen, med lyset fra ilden og lyset fra ljoren i taket har soger, sagn og viser blitt ført videre til nye slektsledd. Denne stemningen fra årestuene var ofte motiv for de nasjonalromantiske malerne på 1800-tallet

Drømsi har vært utsatt for mange og gjennomgripende ombygninger siden den ble tømra opp på Rygi en gang på 11- 1200-tallet. Likevel er Drømsi å betrakte som et sjeldent og interessant kulturminne. Først og fremst fordi huset er ett av to bevarte bolighus fra middelalderen i vårt distrikt, kanskje det eneste. Det andre mulige bolighuset fra middelalderen i vår region er Busnesstua fra Gransherad som står på bygdetunet i Heddal, men her er tidfestinga usikker. I europeisk sammenheng er det for øvrig sensasjonelt at vi i Norge i det hele tatt har bevarte trehus fra middelalderen!

Svaret på hvorfor Drømsi, i skiftende tider og med alle sine ombygninger, har overlevd 800 år, er kanskje likevel ikke så vanskelig å svare på. Angsten for at fattigdom og ulykke ellers ville ramme gården, har nok vært sterkt medvirkende til at Rygibonden har gjort mye for at den gamle tømmerbygningen skulle bli stående.

Bildetekst:

Drømsi er et kulturminne fra før reformasjonen i 1536 og er derfor automatisk fredet.